Vektløse varsler?

På våre sider har vi, med ujevne mellomrom, lagt ut dikt av Tove Johanne With. Tar du deg litt tid, og kanskje leser med litt undring, så kan dette diktet også fungere som tankebygger. La tankene fare…..

VEKTLØS

Jeg stryker deg lett
under ditt venstre øye,
berører et kinn som er varmt.

Jeg leter etter din pust med min,
munnen fanger ord begjærlig, alt før de får lyd.
En lengsel, mjuk som fløyel, hviler i tanken,
og drømmene flagrer i
vårens silkemjuke lys.

Som duen dro ut for å varsle land
kom jeg tilbake til di hand,

fri og bundet på samme tid.

Fri, svevende over vannene, vender jeg alltid tilbake.
Finner det som skapte verden
da pusten din møtte min.

I doggen mot et morgengry,
og på speil,
tegnes forsiktig din tankestrek

Under ditt venstre øye, ved ditt smil
ser jeg en krusning,
et nesten vektløst møte mellom
tanker og usagte ord.

Jeg merker et umerkelig avtrykk

Tekst og foto: Tove Johanne With

Mer fra Tove Johanne With ser du her